Nesten 20 000 kilometer, flere land og én NIO ES8. For Haoran Zheng har reisen fra Guangzhou til Norge handlet om langt mer enn å nå en destinasjon. Det har vært en reise gjennom spektakulære landskap, uventede utfordringer, møter med mennesker langs veien og en bil som gradvis ble et hjem på reisen.

Den 4. juni 2026 startet Haoran Zheng reisen fra Canton Tower i Guangzhou.
Ruten skulle føre ham ut av Kina, gjennom store deler av Eurasia og videre gjennom Nord-Europa før han til slutt nådde Norge.

Men Norge var aldri bare enda et stopp på veien.

En reise som startet for ti år siden
Haorans forbindelse til Norge startet allerede ti år tidligere, under en juletur langt nord.
Han hadde reist for å oppleve nordlyset, leid bil i Rovaniemi i Finland og kjørt hele veien
til Tromsø.

Det ble en av de reisene som blir værende lenge etter at selve veien tar slutt. For ti år siden kunne jeg aldri ha forestilt meg at jeg en dag skulle komme tilbake til Norge i min egen bil, etter å ha kjørt hit fra Kina og krysset det eurasiske kontinentet. Ønsket om å komme tilbake forsvant egentlig aldri.

Norge var derfor aldri bare en destinasjon i enden av en europeisk rute.
Landet hadde fått en plass på Haorans personlige kart lenge før denne reisen startet. Gjennom årene bygget han også opp stadig mer erfaring med lange elektriske bilturer.

Under pandemien kjørte han elbil på tvers av USA.
Hjemme i Kina tok han også sin NIO ES6 fra Guangzhou til Yinchuan. Disse opplevelsene endret synet hans på hva en lang biltur kunne være. 

En roadtrip trenger ikke å være synonymt med utmattelse, kompromisser eller slit. Gjort riktig kan det være en av de mest komfortable og frigjørende måtene å oppleve et sted på, tettere på landskapet, det lokale livet og menneskene. Selv med denne erfaringen var det fortsatt en stor beslutning å kjøre fra Kina til Europa.

Andre kinesiske NIO-brukere hadde allerede tatt en ES6 til Europa før ham. Kunnskapen de delte ga Haoran både praktiske råd og trygghet. Han så derfor aldri reisen som et forsøk på å bevise at en kinesisk elbil kunne komme seg til Europa. Det spørsmålet var allerede besvart.

Det han ønsket å finne ut, var noe annet.
Hvis Europa ikke er endestasjonen, hvor langt utenfor det kjente kan denne bilen ta meg? Det ble selve ånden i reisen. Haoran ønsket å ta ES8-en til steder som føltes avsidesliggende, særegne og langt unna den vanlige roadtrip-ruten. Reisen gikk gjennom høylandet og de avsidesliggende områdene i det vestlige Tibet, mot Muztagh Ata, gjennom ørkenen og høyslettene i Xinjiang, videre gjennom Kazakhstan og Russland, til Færøyene, rundt Island og til slutt Norge.

For en slik reise trengte han mer enn en bil som bare kunne transportere ham fra A til B. Han trengte en bil han faktisk kunne leve med i flere måneder. En bil som kunne være et kjent og trygt holdepunkt mens veier, klima og omgivelser forandret seg nesten hver eneste dag.

Fra Guangzhou og vestover
Haoran startet fra Canton Tower i Guangzhou 4. juni 2026. Den 24. juli krysset han grensen ved Khorgos og forlot offisielt Kina. Derfra fortsatte ruten gjennom Kazakhstan, Russland, Estland, Sverige og Danmark, før turen gikk videre til Færøyene og Island og til slutt Norge. På kartet ser det ut som én svært lang linje.

Men når Haoran ser tilbake, er det ikke selve linjen han husker best. Det er menneskene og øyeblikkene som dukket opp langs den.

Gjennom avsidesliggende områder i Kina
I det vestlige Kina kjørte Haoran gjennom ekstremt avsidesliggende terreng. I Changtang-regionen var mulighetene for lading begrensede. Her fulgte NIO Service ham i mer enn 200 kilometer med et mobilt ladekjøretøy slik at han kunne fortsette reisen på en trygg måte. 

Det ble et av de første øyeblikkene hvor Haoran virkelig forstod hvor mye planlegging og støtte som kan ligge bak noe som utenfra ser ut som en ensom reise. Bilen og føreren var på veien. Men bak dem fantes et helt system av mennesker og kompetanse.

4 600 meter over havet
Et av de sterkeste minnene fra Kina kom ved Muztagh Ata. De siste kilometerne mot basecamp var ekstremt krevende. På et tidspunkt vurderte Haoran seriøst å snu. 

Ved å heve luftfjæringen fikk ES8-en den ekstra bakkeklaringen, og ifølge Haoran også det ekstra motet, han trengte for å fortsette sakte og forsiktig.
De siste kilometerne tok nesten 50 minutter.

Da ES8-en endelig nådde basecamp rundt 4 600 meter over havet, var følelsen av å ha kommet frem enorm. Men bilen hadde ikke bare fått ham dit. Den ga ham også et sted å bo.

Selv i juli kunne temperaturen falle under frysepunktet om natten. Det var sterk vind, regn og tidvis snø. Inne i bilen var det stille og behagelig, og Haoran kunne holde temperaturen på rundt 22 grader. De brede setene ble et komfortabelt sted å sove.

Kjøleskapet holdt mat og drikke kaldt. Underholdningssystemet gjorde det til og med mulig å se en fotballkamp fra VM i nesten 4 600 meters høyde. Det var et av øyeblikkene hvor jeg forstod at ES8 hadde blitt mer enn transport.  Den hadde blitt et privat rom jeg kunne ta med meg, et lite og kjent tilfluktssted på steder som ellers var fullstendig ukjente.

Da fremmede stilte opp i Russland
Etter at Haoran forlot Kina, fortsatte reisen vestover. I Russland møtte han en annen type ladeutfordring. Det han husker best, er likevel ikke det tekniske problemet. Det er reaksjonen til menneskene rundt ham.

Fullstendig fremmede begynte å ringe venner og kolleger for å prøve å finne ut hvordan denne elbilen kunne lades og hva de kunne gjøre for å hjelpe meg videre. For Haoran ble det en påminnelse om at gjestfrihet ofte blir aller tydeligst når noe ikke går etter planen.

«Hva gjør jeg nå?»
I Estland ble ladeproblemet mer alvorlig. Det var sannsynligvis første gang under hele reisen at Haoran oppriktig tenkte: Hva gjør jeg nå?

Det var også på dette tidspunktet NIO Kina og NIO EU begynte å koordinere på tvers av regionene for å finne en løsning. Denne opplevelsen skulle senere få stor betydning for hvordan Haoran så på både bilen, service og begrepet driftssikkerhet.

Færøyene og Island
Så kom Færøyene og Island. Reisen føltes plutselig som om den hadde gått inn i en helt annen verden. Sjøklipper. Vulkaner. Isbreer. Svarte kystlinjer. Og lange veier gjennom landskap som nesten ikke virket virkelige.

 

På dette tidspunktet kunne bilen bare benytte AC-lading. Det tvang Haoran til å redusere tempoet.
En ladeøkt kunne vare i mange timer.  I begynnelsen føltes det som en begrensning.

Men etter hvert begynte ventetiden å forme reisen på en helt uventet måte. Jeg ble lenger i islandske småbyer jeg ellers kanskje bare ville ha passert.
Jeg spiste på den eneste restauranten som var åpen i en liten by, gikk langs stille kyststrekninger eller satt ganske enkelt og betraktet stedet mens bilen ladet.
Det som først hadde vært en ulempe, ble etter hvert en invitasjon til å reise på en annen måte. Noen ganger ser man mer når man blir tvunget til å bevege seg saktere.

 

Et soverom på fire hjul
På Island ble følelsen av ES8 som et hjem på veien enda sterkere. På campingplassene stod Haoran ofte parkert sammen med bobiler og campingvogner.
En ES8 tilbyr naturligvis ikke det samme fysiske volumet som en fullverdig bobil. Men i praksis hadde han et sted å sove, klimakontroll, underholdning, kjøleskap og et komfortabelt sted å trekke seg tilbake fra været.
Haoran opplevde aldri at det manglet noe grunnleggende. Og fordi ES8 fortsatt er en vanlig bil i størrelse, kunne han ta dette lille «soverommet» til steder hvor en stor bobil ville vært langt mindre praktisk.

Når kilometerne begynner å merkes
Den virkelige utfordringen ved en slik reise er ikke nødvendigvis én dag på 700 kilometer. Det er å sette seg bak rattet igjen og igjen gjennom uker og måneder.
Setene. Den stille kupéen. Underholdningssystemet. Og førerassistentsystemer som filholder. Alt bidro til å redusere den samlede belastningen.

Derfor mener jeg at en virkelig god langtursbil ikke bare er en bil som kan ta deg langt. Det er en bil som, etter at du allerede har reist svært langt, fortsatt gjør at du ønsker å fortsette.
Mange lange roadtrips blir etter hvert en utholdenhetsprøve mellom fører og maskin. For Haoran gjorde ES8 det mulig å flytte oppmerksomheten tilbake til grunnen til at han reiste i utgangspunktet.
Stedene. Menneskene. Opplevelsene.

Et spesielt møte på fergen til Norge
Et av Haorans favorittøyeblikk skjedde på fergen fra Danmark til Norge. Etter at han hadde parkert ES8-en, oppdaget han noe ganske spesielt.
En norsk ES8 stod parkert rett ved siden av hans egen. To biler fra forskjellige utgaver NT1 og NT3.
To biler formet av helt forskjellige reiser. Og plutselig stod de side om side på den samme fergen.
Det førte naturlig til en samtale mellom Haoran og den norske eieren om bilene og erfaringene deres.

Et lite øyeblikk på en enorm reise. Men også en passende introduksjon til Norge.
Ruten har gitt meg mer spektakulær natur enn jeg noen gang kunne klart å ramse opp.
Men mønsteret jeg husker best er enklere. Det var øyeblikk hvor jeg ikke ante hva neste steg skulle være, og likevel dukket det på en eller annen måte opp en person, et team eller en løsning som gjorde at reisen kunne fortsette.

Når driftssikkerhet betyr mer enn bilen
Reisen endret også Haorans definisjon av driftssikkerhet. Tidligere ville han først og fremst vurdert en pålitelig bil ut fra selve maskinen.
Om den bryter sammen. Om den takler krevende veier. Om den kan gjennomføre en svært lang reise uten problemer.
Etter nesten 20 000 kilometer gjennom svært forskjellige miljøer ser han også en annen dimensjon.

Når noe faktisk går galt, finnes det da et system og mennesker som kan hjelpe deg?
Da ladeproblemet ble alvorlig i Estland, var NIO Kina og NIO EU allerede i dialog på tvers av regionene.
Da Haoran senere nådde Stockholm og deretter NIO Hub Ensjø i Oslo, kjente han på noe han ikke hadde følt på en stund.
Lettelse.

Ankomsten til NIO Hub Ensjø
Da Haoran og ES8-en endelig rullet inn på NIO Hub Ensjø, var det ikke bare Haoran som hadde sett frem til dagen. Det hadde vært stor entusiasme blant teamet i forkant. For serviceteamet var dette en sjelden mulighet til å se og arbeide med den kinesiske ES8-en på nært hold. Da bilen kom inn på området, var nysgjerrigheten tydelig.

Folk samlet seg rundt bilen. Detaljer ble studert. Spørsmål ble stilt. Og entusiasmen over å få en av NIOs store flaggskipmodeller fra Kina inn på verkstedet var vanskelig å skjule.
Også utenfor NIO Hub vakte bilen oppmerksomhet.

I løpet av den korte tiden den stod parkert utenfor, stoppet flere forbipasserende for å se nærmere på den.
Noen tok også frem telefonen og fotograferte bilen.
For Haoran var mottakelsen både morsom og betryggende.

Han merket raskt at teamet ikke bare hadde forberedt seg på bilen.
De hadde gledet seg til at både han og ES8-en skulle komme.

En helt annen følelse av service
I ukene før hadde Haoran levd med en konstant usikkerhet. Hvor kan jeg lade neste gang? Kan problemet løses?
Vil jeg kunne fortsette reisen dagen etter?

I det øyeblikket bilen kjørte inn på servicesenteret, føltes byrden plutselig lettere. Haoran visste at han ikke kom til å bli stående alene langs veien.
For en person som reiser alene betyr denne følelsen mer enn man kanskje skulle tro.

Bilen kan ta deg tusenvis av kilometer.
Men tryggheten til å fortsette enda lenger kommer ofte fra vissheten om at det finnes et team, et servicenettverk og kompetanse i ryggen.
Driftssikkerhet handler ikke bare om en bil som aldri får problemer. Det handler også om å vite at dersom noe først skjer, blir du ikke stående alene med det.

Forberedelsene startet lenge før han kom
Velkomsten fra NIO Norge hadde startet flere uker tidligere.
Service Operation Manager på Ensjø, Sara Iren Meløysund-Haslie hadde vært i kontakt med Haoran for å koordinere serviceavtalen og forstå tilstanden på bilen.
Fordi Haorans ES8 ikke er identisk med de europeiske modellene det lokale teamet vanligvis arbeider med, ga bilen dem også noen ukjente utfordringer.
Da han ankom, var det tydelig at forberedelsene allerede hadde pågått i bakgrunnen.
Dette gjorde sterkt inntrykk på Haoran.

Dagen føltes ikke som en spesialforestilling som raskt var satt sammen fordi det kom en besøkende fra Kina.
Den føltes som en naturlig forlengelse av et team som var vant til å være grundig, organisert og omtenksomt.
Noe som enkelt kunne ha forblitt et frustrerende kapittel på reisen, utviklet seg i stedet til å bli et av de mest minneverdige.

Stolthet hos NIO Norge
Haoran la også merke til hvordan menneskene i det norske teamet snakket om NIO. For ham føltes det ikke som om de bare jobbet for et bilselskap.

Det var en tydelig følelse av eierskap og stolthet over produktene, utviklingen av NIO i Norge og arbeidet de selv gjorde.

Samtidig var atmosfæren avslappet og menneskelig. Folk var strukturerte og profesjonelle i arbeidet sitt. Men de snakket like gjerne om reiser, hverdagsliv, interesser og ting de selv var nysgjerrige på utenfor jobben.

En dag med NIO Norge
Mens ES8-en var inne til service, fortsatte Haoran dagen sammen med NIO Norge i en EL6. For oss i NIO Norge var det viktig at besøket skulle handle om mer enn bilen og serviceavtalen.
Haoran hadde kjørt nesten 20 000 kilometer og var svært langt hjemmefra. Vi ønsket at han skulle få en best mulig opplevelse mens han besøkte oss.

Thomas fra NIO Norge fulgte derfor Haoran gjennom dagen. Målet var ikke bare å vise frem NIO House og produktene våre.
Det handlet om å sørge for at Haoran følte seg velkommen, hadde noen å være sammen med mens bilen var på verkstedet og fikk oppleve mer av både Oslo og Norge.

En kaffekopp Haoran sent vil glemme
Hvis Haoran skulle beskrive velkomsten fra NIO Norge gjennom én liten detalj, ville han valgt en kaffekopp.
På NIO Hub Ensjø tok Thomas et bilde av Haoran. Noen timer senere, da de ankom NIO House Oslo, fikk Haoran servert kaffe. I kaffeskummet var det samme bildet gjengitt.

Jeg visste faktisk ikke helt hva jeg skulle si et øyeblikk. Det var en liten gest, men etter måneder hjemmefra og nesten 20 000 kilometer på veien traff den med overraskende stor følelsesmessig kraft.
For Haoran var velkomsten ikke én stor gest. Det var en samling av de små tingene. Saras kommunikasjon flere uker i forkant. Serviceteamets forberedelser. Entusiasmen rundt bilen på Ensjø.
Thomas som tilbrakte dagen sammen med ham. Og den uventede kaffekoppen.

Til sammen skapte disse små tingene følelsen av å bli tatt vare på, ikke bare behandlet.

Første møte med NIO House Oslo
Haoran hadde allerede besøkt flere NIO Houses i Kina. Da han gikk inn i NIO House Oslo, var den første reaksjonen nesten et spørsmål:
Er dette virkelig et bilshowroom?

Plasseringen midt i Oslo, like ved Stortinget, ga huset et helt annet forhold til byen. Det åpne lokalet går over to etasjer.
EP9 står ved de store vinduene mot gaten og trekker blikkene til mennesker som går forbi. Bilene er tydelig en del av NIO House.
Men de definerer ikke hele stedet.

Her finnes også den brede trappen og eventområdet, møterom, NIO Life, café og områder hvor mennesker kan sitte, jobbe, snakke eller ganske enkelt ta en pause.
For Haoran føltes stedet mer som en urban stue enn et tradisjonelt bilshowroom.

NIO House i Kina og Norge
I Kina har Haoran først og fremst opplevd NIO House som et svært modent brukerfellesskap. Et sted hvor eiere bygger relasjoner, deltar på arrangementer, tilbringer tid og gradvis skaper en følelse av tilhørighet rundt merkevaren. I Oslo opplevde han noe litt annet.

NIO House føltes også som en del av selve bylivet. Grensen mellom merkevaren og byen utenfor føltes mer åpen.
Mennesker passerte vinduene. Noen kom inn for en kaffe. Andre jobbet eller tilbrakte tid der.

Det føltes mindre som et sted skilt fra Oslo og mer som noe vevd inn i rytmen i sentrum. Dette ga Haoran et nytt perspektiv på hele NIO House-konseptet.
Det trenger ikke å se eller føles identisk ut i hvert land.

Tilpasset nordiske forhold
Haoran var også interessert i hvordan NIOs produkter og tjenester er tilpasset nordlige forhold. Hvordan brukes bilene i kulde og snø?
Hva trenger norske brukere? Og hvordan forstår det lokale teamet behovene til menneskene som faktisk kjører bilene her?

For Haoran styrket dette følelsen av at NIO ikke bare kopierer en kjent merkevare eller bilmodell og flytter den til et annet land.
Merkevaren lærer også hvordan den skal fungere i en lokal kontekst.

firefly i Oslo
Haoran ble også oppriktig glad for å se firefly i Oslo. Han hadde selvfølgelig sett modellen tidligere. Men å se bilen her i Norge, inne i et miljø med et så tydelig nordisk uttrykk, ga den en annen betydning.
For Haoran gjorde det utviklingen av NIOs europeiske tilstedeværelse mer håndgripelig. Ikke bare som historien om én enkelt modell. Men som begynnelsen på et bredere produktøkosystem.
Å se de forskjellige produktene samlet i Oslo gjorde ham enda mer nysgjerrig på hvordan NIO i Europa vil se ut om noen år.

NIO Norge ønsket å vise Haoran et annet Norge
Dagen stoppet ikke ved NIO House. Da Thomas spurte hva Haoran ønsket å se i Oslo, valgte han til slutt å ta ham med til et sted som kunne vise en mer varig side av Norge:
Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Valget var bevisst.
Sentrale Oslo oppleves moderne, ryddig og i konstant utvikling. På veien passerte de byggeplasser, nye bygninger og bydeler som fortsatt var i endring.
Thomas fortalte Haoran at deler av byen nesten kunne føles «for nye». Han ønsket å vise ham noe som hadde stått imot denne konstante fornyelsen.

Da de kom til Norsk Folkemuseum, forstod Haoran umiddelbart hva han mente.

Et møte med norsk historie
Museet samler tradisjonelle trebygninger, hus med torvtak, den middelalderske stavkirken og arkitektur fra forskjellige regioner og perioder i norsk historie.
Det som overrasket Haoran mest var at mange av bygningene ikke var moderne kopier. De var faktisk bevart og flyttet fra andre deler av Norge.

Selv når restaurering er nødvendig, gjøres det en bevisst innsats for å følge originale materialer, tegninger og byggeteknikker. Dette ga Haoran et annet perspektiv på modernisering.
Et samfunn kan bevege seg raskt fremover uten å behandle alt gammelt som noe som bare tilhører fortiden.  Kanskje er det nettopp når en by endrer seg raskt at mennesker blir enda mer bevisste på å beskytte ting som ikke kan gjenskapes når de først er borte.

To sider av Norge
Det Norge Haoran møtte på museet var svært forskjellig fra det moderne, effektive og elektrifiserte landet han hadde opplevd fra veien og i Oslo.
Det ene Norge beveger seg raskt fremover. Det andre passer svært godt på hvor det faktisk kommer fra.

Å se begge deler sammen gjorde landet mer komplett. Thomas fortalte også Haoran om Norsk Folkemuseums historie og den populære tradisjonelle julemarkedet.
Siden Haorans første reise til Norge ti år tidligere nettopp var i juletiden, ønsker han oppriktig å komme tilbake en dag og oppleve museet på denne tiden av året.

Fra ett NIO-fellesskap til et annet
Etter denne reisen føles ideen om «fellesskap» langt mindre abstrakt for Haoran. Han mener den virkelige verdien av et brukerfellesskap ofte først begynner etter dagen man kjøper bilen.
I Kina deler NIO-brukere ruter, ladestrategier, erfaringer fra eierskapet og praktiske løsninger. Det finnes også mange grupper basert på felles interesser.

Mennesker kan først møtes fordi de kjører samme bilmerke. Senere kan de ende opp med å reise sammen, trene sammen eller organisere aktiviteter sammen.
Bilen er ofte bare introduksjonen. Det som varer, er relasjonene mellom menneskene.

En bro mellom Kina og Norge
Haoran håper også at det kan bli langt mer utveksling mellom NIO-brukere i Kina og Norge. For noen europeiske brukere kan NIO være deres første nære møte med et kinesisk bilmerke.
Men han håper nysgjerrigheten ikke stopper ved bilen.

Et felles produkt kan bli en uventet inngang til hverandres reisevaner, livsstil og kultur. På samme måte som Thomas tok Haoran med til Norsk Folkemuseum og ga ham en mer personlig inngang til å forstå Norge, kan historien til en kinesisk NIO-bruker kanskje gjøre en norsk eier nysgjerrig på Kina. Hvordan ser hverdagslivet ut? Hvorfor velger mennesker NIO? Hvordan bruker de bilene sine?
Hvor reiser de?

Haoran er samtidig like nysgjerrig den andre veien. Hvorfor velger norske brukere NIO? Hvordan lever de med bilene gjennom en nordisk vinter? Hva setter de virkelig pris på?
Hva ønsker de forbedret? Haoran håper derfor at dette kan bli mer enn historien om et produkt som krysser landegrenser. Den mer interessante muligheten er at produktet gir mennesker en grunn til å bli nysgjerrige på hverandre.

Modig nok til å dra
Når mennesker ser ruten Haoran har kjørt, bruker de gjerne ord som gal, kul, imponerende eller ekstrem. Hvis Haoran selv skulle velge ett ord, ville han valgt:
Modig. Ikke fordi han mener at han har gjort noe andre aldri kunne gjøre. Tvert imot. Reisen er lang og full av utfordringer, men svært ofte er det vanskeligste steget ganske enkelt å bestemme seg for å dra.
Å krysse så mange land betyr å møte ting ingen planlegging fullt ut kan forutse. Lading. Veier. Grenser. Vær. Språk. Og bilen selv. Nesten hver eneste dag bringer med seg en ny variabel.

Men når Haoran ser tilbake, har mange av øyeblikkene som var frustrerende der og da blitt noen av de mest særegne minnene fra hele ekspedisjonen.  «Så dette er mulig» Hvis mennesker skal sitte igjen med én ting etter reisen, ønsker Haoran ikke at det skal være: «Haoran gjorde noe ekstraordinært.» Han vil mye heller at de skal tenke: «Så dette er mulig.» En lang roadtrip trenger ikke å være en form for slit.
Når bilen er komfortabel og kapabel nok, og når det finnes service og et fellesskap bak den, kan mer av oppmerksomheten rettes tilbake mot selve grunnen til at man dro hjemmefra.

Se verden
Møt menneskene langs veien. Reis til steder som tidligere virket for langt unna. Bruk bilen til det den faktisk kan gjøre mulig, i stedet for å begrense den til radiusen rundt hverdagskjøringen.
For Haoran er den største lærdommen fra reisen ikke et tall på kilometertelleren. Det er forståelsen av at en god langtursbil ikke bare er en bil som kan ta deg langt.
Det er en bil som, etter at du allerede har reist svært langt, fortsatt gjør at du ønsker å fortsette.

Ti år senere
For ti år siden kom Haoran til Norge i en leiebil. Ti år senere var han tilbake i sin egen ES8 etter å ha kjørt fra Guangzhou. Kanskje den neste historien blir en norsk NIO-bruker som kjører til Kina.
Eller noen som legger ut sin historie fra et sted ingen av oss ennå har forestilt oss. Jeg håper jeg møter flere slike mennesker på veien, enten de kommer fra Kina, Norge eller et helt annet sted i verden.

-Verden er enorm, men samtidig langt mer innen rekkevidde enn vi ofte forestiller oss.

Utforsk mer fra NIO Norge
Vil du bli bedre kjent med NIO? Utforsk modellene våre, bestill en prøvekjøring og følg NIO Norge for historier, nyheter og oppdateringer.

Utforsk NIO-modellene 
Bestill prøvekjøring Book en prøvekjøring
Følg NIO Norge Facebook Instagram LinkedIn 

Last ned NIO-appen Hold deg oppdatert på de siste nyhetene, produktene, arrangementene og innholdet fra NIO-fellesskapet.
Last ned NIO-appen